Slutt å løp, Amadeus

Her er et lite utdrag fra novellen min:) Den har foreløpig tittelen "Slutt å løp, Amadeus".

Der kommer endelig bussen. Bussdøren åpner seg, og Amadeus går på. Han finner frem den svarte lommeboken sin og begynner å telle opp 13 kr. "Ett barn", sier han. Han får billetten sin og takker høflig. Bussen er nesten hel tom; en gammel dame og en 40-årig mann er de eneste der utenom Amadeus. Amadeus går bort og setter seg ned på sin vanlige plass, slenger fra seg vesken sin i setet ved siden av, og legger til slutt den innpakkede rosen forsiktig oppå. Bussen starter å kjøre igjen, og Amadeus faller hen i dystre, melankolske tanker. Han tenker på henne, på alt som er skjedd den siste tiden og på det faktum at det er Valentines Day i dag. En hel sverm av sommerfugler svirrer rundt som gale inne i magen til Amadeus, går rett og slett totalt amok. Amadeus er nervøs. Aldri før har han vært så nervøs som i dag. Han strekker forsiktig ut den ene armen sin og kjenner lett på pakken som inneholder rosen, for å forsikre seg om at den virkelig er der. De siste månedene har gått forbi som en svak drøm, skjult av en tykk dis av tåke. Alt som er igjen er minner, minner om stunder med henne. Amadeus begynner å tenke tilbake på den første dagen han så henne.