Slutt å løp, Amadeus - del 2

Her er fortsettelsen av den forrige delen av novellen min. Kos dere, og håper dere liker den :)

Amadeus hadde nettop gått av bussen ved Ramdal. Det var kaldt ute, det var den 31 November og det var den første dagen av huset-festivalen. I løpet av noen få sekunder hadde Amadeus gått det lille stykket fra busstoppet og bort til Huset. Det stod noen utenfor og røyket. Amadeus hadde gått hastig forbi dem, menshan forsiktig hadde holdt pusten. Røyken hadde alltid hatt en tendens til å gjøre ham uvel. Han gikk inn døren, så seg litt nervøst etter noen han kjenner. Den eneste han kunne se var en jente han egentlig bare såvidt kjente. Oda het hun visstnok. Hun ser ham nesten samtidig som Amadeus ser henne og vinker til ham. Han går bort til dem.. Han gir henne en forsiktig klem og så ser han på de andre som sitter der, og som tydeligvis var sammen med Oda. Amadeus blir hodestups forelsket med en gang han ser henne. Hun var perfekt, tenkte Amadeus. Hvis det fins en søtere jente enn henne, så ville det jo nærmest være helsefarlig å se på henne. Hun er et lite stykke himmel, som er falt ned på våres ellers så triste og grå jord, og om hun på noen måte kunne bli min, ville jeg være verdens lykkeligste gutt. Så mange tanker på en gang for gjennom hodet til Amadeus, han fikk ikke engang med seg navnet hennes første gangen. "Unnskyld, hva sa du?" sa han høflig og på en litt humoristisk måte. Hun smilte; for et søtt og vidunderlig smil tenkte Amadeus."Frida" gjentar hun. Fint navn, det kler henne; tenkte Amadeus for seg selv.